Hvem finansierer livsstil i hjerterehabilitering?

Intensjon

Livsstilsveiledningen i hjerterehabilitering i Zaans Medical Center (ZMC) ble vurdert som utilfredsstillende på tre punkter av tilsynet. Problemet var ikke i starten av prosessen: pasientene ble godt mottatt på sykehuset og de første ukene med hjerterehabilitering var skikkelig tilrettelagt. Tilbudet innen livsstil, som å slutte å røyke, vekttap og pasientoppfølging, viste seg imidlertid å være utilstrekkelig sikret. I tillegg var tilbakemeldingene av dataene utilstrekkelige. Dette førte til unødvendig frafall blant pasienter senere i prosessen. En ny hendelse, og med det et opptak, kan derfor ha ligget på lur. Dette resulterer i høye helsekostnader. Forbedring av hjerterehabilitering var derfor påtrengende nødvendig.

Etter en tilbudsprosess ble Viactive valgt fra fire leverandører for å forbedre hjerterehabilitering med ZMC. I samarbeid med Lifestyle Interactive, Universitetet i Maastricht, ZMC, livsstilsrådgivere og kostholdseksperter, ViActive har utviklet et innovativt hjerterehabiliteringskonsept. Det dreier seg om en redesign av rehabiliteringsprosessen, der e-helse og en livsstilsmodul er integrert. Varigheten av hjerterehabiliteringen forlenges med dette til halvannet år. Personlig veiledning og målrettet opplæring (forpliktet til en sunnere livsstil) kommer først.

Nærme seg

1. Ved å snakke med alle interessenter i kjeden (pasienter, spesialister, fysioterapeuter, psykologer, livsstilseksperter, pasientforening og helseforsikring) og utfører observasjonsforskning, har hjerterehabilitering blitt evaluert. Følgende forbedringspunkter ble notert:Det er lite samarbeid eller koordinering mellom de ulike omsorgsleverandørene og modulene. Den mangler en standard MDO (tverrfaglig konsultasjon) og klar kontroll over pasienten.
2. Etter fire måneder er noen av pasientene ute av bildet og det er ikke lenger noen kontroll over langsiktig og bærekraftig livsstilsendring. Dette gjør sjansen for å falle tilbake til gamle mønstre betydelig. Dessuten er tre til fire måneder for kort til å få til en atferdsendring.
3. Innholdet i programmet – inkludert behov for ytterligere veiledning – fastsettes under et inntakssamtale ut fra standarder. Observasjonsstudien har imidlertid vist at behovet for et personlig tilpasset program ofte tar seks måneder til et år å ta form, og da er ikke pasienten lenger under oppsyn.

Basert på denne innsikten er det laget et redesign av hjerterehabilitering. Med unntak av livsstilsmodulen kan kostnaden per pasient passe innenfor (tyngste) DBC (retningslinje 2014).

Resultat

En gjennomtenkt, rimelig og gjennomførbart konsept med støtte fra alle interessenter i rehabiliteringsprosessen. De viktigste forbedringene var:

• Et personlig inntak og tilnærming;
• En utvidelse av hjerterehabiliteringen til halvannet år;
• Bidrag av en livsstilsmodul, skreddersydd til hjerterehabiliteringsmodulene PEP (psykologisk og emosjonell støtte), PASSE (bygningsmessig tilstand) og infomodulen;
• Et ekstra e-coachingsystem, med en trener som også har fysisk kontakt med pasienten, så ingen fremmed;
• Via e-coaching er det også mulig for pasienter å utveksle kunnskap med hverandre;
• En PDCA-syklus knyttet til MDO, å overvåke pasientenes fremgang, matet med informasjon fra e-coachingsystemet.

Gjennomføringen gikk bare annerledes enn planlagt. Økonomiske ressurser var nødvendig for implementering og gjennomføring, som ZMC ikke hadde. Deretter ble det holdt samtaler med flere potensielle finansmenn (o.a. helseforsikringsselskaper, ZonMw og Hjertefondet). Alle var spente, men av ulike årsaker kom det ikke til finansiering.

Effektiviteten til programmet var godt underbygget med en business case, men det viste seg ikke å bevise på forhånd. For dette måtte det implementeres først. Påviselige bevis på effektivitet kan fremskynde implementeringen og finansiere overtalelse. Planene for en konsekvensutredning ved Universitetet i Maastricht var klare. Men det trengs også penger for å gjennomføre en konsekvensutredning. Og når en passende tilskuddssøknad ble tildelt, var «in natura»-finansiering en betingelse – å få inn egne penger som ikke var der. En ond sirkel.

Leksjonene

1. Sparing og forebygging er vanskelig å investere. Den nye hjerterehabiliteringen ville ikke gi noen direkte økonomisk gevinst, og finansierne ville ifølge business casen ikke være de som har direkte nytte av finansiering.. Fra (finansiell) fordelene er synlige andre steder.
2. Så snart konseptet var implementert og utprøvd, ville også andre sykehus besøkes. Dette skrittet kunne muligens vært tatt på et tidligere tidspunkt, for å få mer støtte fra 2^{er overbevist om at erfaringene kan inkorporeres i de ulike oppfølgingsprosjektene for å bygge selvutforskende pasientfellesskap og} linje for denne tilnærmingen.
3. Å dele opp realiseringen i mindre steg kunne også vært en mulig løsning på finansieringsproblemet Når 75% av den nye prosessen var faktisk allerede realisert, det kan ha vært mer entusiasme for å finansiere tross alt.
4. Foruten finansieringsproblemene, kan det hende at tiden ikke har vært inne ennå. Ledetiden på halvannet år samsvarte ikke med retningslinjer og finansieringsstruktur. Hvorvidt tilbudet forble det samme og kvaliteten ville bli bedre virket ikke åpenbart for alle – ville det ikke vært bedre å bare fortsette å følge retningslinjene fullt ut?
5. Til tross for at vitenskapelig forskning har underbygget viktigheten av livsstil, Kosthold og livsstil kom under et kritisk forstørrelsesglass i samme periode. Hører dette hjemme i andre linje? Det mente tilsynet, gitt vurderingen av ZMC. Andre parter mente det var mer noe for primærhelsetjenesten eller for pasienten selv. Det var derfor usikkert om «gå ned i vekt» og «slutte å røyke» forblir i forsikringspakken. Entusiasmen for å investere i livsstil var ikke stor.

Navn: Peter Wouters:
Organisasjon: Viactive