Intensjonen

På 1960-tallet kom Amsterdam kommune med den ambisiøse planen om å skape et nytt boligområde i Bijlmermeer-området med et strengt skille mellom bo og arbeid.. Det ble gjort kvalitetsavtaler om konstruksjon og innredning med god plass til grønt og rekreasjon.

Tilnærmingen

På 1970-tallet utviklet Amsterdam Urban Development Department ti-etasjes høyhus i en karakteristisk sekskantet bikakestruktur og mye grønt.. Kommunen ble inspirert av de funksjonelle byideene til CIAM og den sveitsiske arkitekten Le Corbusier, med et strengt skille mellom å leve, arbeid og rekreasjon. En del av den filosofien er også separasjonen av, sykkel- og gangtrafikk, som ble nøye utdypet i den opprinnelige planleggingen av Bijlmermeer.

Resultatet

På 25 november 1968 den første beboeren i Bijlmermeer flyttet inn i Hoogoord-leiligheten.

Bijlmermeer ble nasjonalt kjent på grunn av sosiale problemer. Noen av de kvalitative prinsippene kunne ikke realiseres på grunn av budsjettkutt. På grunn av det faktum at nivået på fasiliteter i nabolaget ikke svarte til forventningene som ble reist på byggetidspunktet og fordi det moderne, romslige leiligheter måtte konkurrere med nye eneboliger andre steder i regionen, Amsterdam-familiene som distriktet ble bygget for holdt seg unna. I stedet konsentrerte seg store grupper av underprivilegerte mennesker i nabolaget, som resulterte i et nabolag med hovedsakelig sosial boligbygging (først 90% og nå 77%) og lite mangfold. Blant denne gruppen var mange innvandrere fra 1975 kolonien Surinam ble uavhengig og senere flyttet også ghanesere og antillianere inn.

I 1984 Ordfører van Thijn har bestemt seg for å rense sentrum av Amsterdam og jage den store gruppen junkies fra Zeedijk. Denne gruppen dro til de overbygde stedene og parkeringshusene i Bijlmer. Alt dette resulterte i at visse steder i Bijlmermeer ble plaget av kriminalitet, nedbrytning og rusplager. Det var også betydelig arbeidsledighet.

En annen lyd er selvfølgelig at mange mennesker liker å bo og jobbe i Bijlmermeer. Smeltedigelen har også ført til et enormt mangfold av åpne og vennlige mennesker som bokstavelig talt skaper et nytt samfunn.

En storstilt renovering ble satt i gang på 1990-tallet, som nå har kommet langt. En stor del av høyhusene er revet og erstattet av mindre boliger, inkludert mye boliger i selveiersektoren. De resterende leilighetene vil bli grundig renovert. I tillegg kommer mange av de opprinnelig opphøyde veiene ("driftene") erstattet av veier på bakkenivå, ved graving av dikene og riving av viaduktene. De fleste parkeringshus fra opprinnelig utforming er også revet.

Fornyelsen skal føre til en mindre ensidig befolkningssammensetning og triveligere bomiljø. Også kjøpesenteret Amsterdamse Poort fra åttitallet. Amsterdam Gate er inne 2000 totalrenovert. Distriktet har i 2006 flyttet inn i et nytt kontor på Anton de Komplein.

Leksjonene

Bijlmermeer er inspirert av bilder av Le Corbusier i hvilke funksjoner som å leve, arbeid og trafikk er mest mulig atskilt fra hverandre. På den annen side kan du plassere visjonene til byplanleggere som argumenterer for integrering av funksjoner for å skape et levende gatebilde.. Fra dette synspunktet trenger nabolag flere funksjoner for en dynamikk, lokal økonomi. Gatene er da av eminent betydning som visittkort for nabolaget og som et sosialt nettverk gjennom byen. Den nå avdøde byplanleggeren Jane Jacobs var for eksempel av denne sistnevnte oppfatning.

Planlegger og distriktssjef i Den Helder Martin van der Maas laget en inspirert oversettelse av ideene til Jacobs for distriktstjenestemenn. Disse er 10 minske, som passer godt til Sørøst.

1. Det bygde miljøet har stor innflytelse på måten mennesker omgås hverandre i et nabolag. I tettbygde strøk, sosiale bånd utvikler seg bedre i ulike bydeler enn i grøntområder, monofunksjonelle forsteder.
2. En by eller et nabolag er et problem med organisert kompleksitet, hvor en tilnærming basert på individuelle sektorer eller variabler ikke er tilstrekkelig.
3. Samfunnstjenestemenn kan være viktige statlige virkemidler for å skape og opprettholde optimalt fungerende, ulike nabolag.
4. Sosialt samhold bestemmer sosial trygghet. Dens konstruksjon og vedlikehold kan ikke institusjonaliseres.
5. Et nabolag skal kontinuerlig kunne tilpasses ønsker og luner til en dynamisk befolkning. Blueprint-elementer som store monofunksjonelle arkitektoniske ikoner er derfor vanligvis uønsket.
6. For en optimalt fungerende bydel trengs mange ansikt-til-ansikt-kontakter i det offentlige rom. Hovedsakelig gangtrafikk, og få biler.
7. Mye grønt i et nabolag virker som en kvalitet, men det er det vanligvis ikke. Bygrønt trives sosialt med knapphet. Ellers utarter det seg til øde, uskyldig og usikker green.
8. Du kan ikke gjenskape vanskeligstilte nabolag ved å rive dem i stor skala, men ved å gi og stimulere håpefulle prosesser en sjanse nedenfra.
9. Profesjonelle eksperter bør ikke ønske å bøye et nabolag til deres vilje, men ta mer en rolle som en smart katalysator for nabolagsprosesser, tallerken nedenfra og opp, og med kulturen.
10. En bydel kan og bør på mange måter betraktes som et økosystem: selvbærende, kompleks, og vakker i seg selv

Lengre:
kilder bl.a.: Wikipedia, Amsterdam kommune.

Forfatter: Bas Ruyssenaars

FORLAT KOMMENTARER