Da korona brøt ut, det var liten innsikt i den lokale spredningen av koronaviruset. Corona Foundation i kart (SCiK) utviklet derfor regionale data- og informasjonsplattform og realiserte en pilot i Rotterdam. Dessverre klarte det ikke å holde plattformen i luften og rulle den ut nasjonalt. Initiativtakerne håper på omstart.

Når koronakrisen bryter ut, er utvekslingen av data om koronasmitte og mistanker mangelfull. Mistenkelige tilfeller spores knapt og det er vanskelig å få innsikt i den lokale spredningen av viruset. Det ønsker SCiK å endre på.

Målet er å utvikle en plattform der helsepersonell enkelt kan (mistenkt) tilfeller og hvor data om korona kan gjøres transparente opp til et svært lokalt nivå på et dashbord og i varmekort. Koronadataene er kombinert med data om for eksempel komorbiditet. "Hvis du vet hvor mange diabetikere eller mennesker med hjerte"- få koronasykdom, da endrer det risikovurderingen din,' forklarer fastlege Kerkhoven. Primæromsorgsleverandører kan dermed gi passende omsorg og beslutningstakere kan bruke denne informasjonen til å ta bedre beslutninger om lokale tiltak og regional distribusjon av mennesker og ressurser.

Corona in Map startet under den første koronabølgen, i mars 2020, med en spontan idé fra Rotterdam-brødrene Matthijs og Egge van der Poel, Fastlege og dataforsker fra henholdsvis Rotterdam. De opprettet en stiftelse og samlet folk fra ulike disipliner rundt seg, som en juridisk ekspert, plattformspesialisten, datavitere og en epidemiolog.

Stiftelsen startet diskusjoner med ulike beslutningstakere og helsepersonell på både regionalt og nasjonalt nivå for å overbevise dem om viktigheten av å dele data. I tillegg startet SCiK en crowdfunding-kampanje for å samle inn penger til en pilot av plattformen. Sammen med plattformtjenestene Esri og CloudVPS realiserte SCiK en plattform som var tilgjengelig gratis i seks måneder. "En rekke fastleger i Rotterdam var i stand til å se nøyaktig mistankene og bekreftede tilfeller på et varmekart.",sier Egge van der Poel.

På oppdrag fra deltakende helsepersonell brukte stiftelsen sine statistiske data til å lage analyser og kart, der det er mulig beriket med offentlige datakilder. Omsorgsleverandører kunne også utveksle informasjon med hverandre via plattformen.

Dessverre klarte ikke SCiK å finne en klient som ville være villig og i stand til å rulle ut piloten over hele landet. Som et resultat manglet det også finansiering for å fortsette prosjektet.

Et stort hinder SCiK kjørte inn i, var en defensiv holdning som følge av ulik tolkning av personvernlovgivningen. Det er mye usikkerhet og frykt rundt deling av helsedata (enten det er statistisk eller ikke) innenfor helsevesenskjeden. «Vi ba til sikkerhetsregionen og helseinformasjonsrådet til VWS, men det hjalp ikke. Mens den sosiale nødvendigheten er åpenbar,sier Kerkhoven.

I tillegg var ikke alle parter villige til å dele dataene sine. "Jeg er overrasket over at det større gode ikke alltid ble sett", som de sa: Jeg trenger ikke disse dataene for organisasjonen min, så hvorfor skulle jeg samarbeide,sier Van der Brug.

Under den andre koronabølgen ble testpolitikken justert og regjeringen laget et koronadashbord. Likevel ser SCiK fortsatt behovet for bedre data og bredere deling av data om infeksjoner. Positive prøvesvar fra GGD når ikke fastlegen og tall er ofte ufullstendige eller forsinket. Det benyttes lite muligheter for å berike data og dermed generere mer styringsinformasjon. Det burde være annerledes.