MOA er et kompetansesenter for markedsundersøkelser, forskning og analyser. Vi snakket med Wim van Sloten, direktør for MOA og Berend Jan Bielderman, styreleder for MOA Profgroep Healthcare om samarbeidet mellom MOA og Institute for Brilliant Failures og forskningens viktige rolle for innovasjon og å skape effekt i helsevesenet.
Over MOA
MOA Profgroep Healthcare er involvert i alle markedsundersøkelser, digital analyse og få innsikt i helsevesenet. Dette gjelder ikke bare ny forskning som skal utføres, men også om å bruke eksisterende data for å forbedre kvaliteten på omsorgen. MOA gjør dette for forskningsbyråer, helseinstitusjoner og farmasøytiske selskaper.
– Sykehusene har mye data, men sliter med å oversette dataene til innsikt og bruke dem til politikkutforming.»
Samarbeidet mellom MOA og Institute of Brilliant Failures
Der instituttet er opptatt av å dele Brilliant Failures og gjøre de tilhørende leksjonene tilgjengelige, fokuserer MOA på å forebygge (Strålende) Feil. MOA gjør dette før, under og etterpå i innovasjonsprosjekter, produktutvikling eller (omsorg) å stimulere og støtte markedsføring hos disse helsepersonell ved bruk av data eller gjennomføring av forskning.
«Jeg mener at det vies for lite oppmerksomhet til relevant tilgjengelig informasjon og data. Og beslutninger tas for raskt uten saklig begrunnelse. Vi ser dette også i noen Brilliant Failures, saker som kunne vært forhindret med grundig forundersøkelse.»
Fra innovasjon for pasienten til innovasjon fra pasienten
Innovasjoner i helsevesenet er nå mer eller mindre startet fra et tilbudsperspektiv: en prosess eller behandling må være bedre eller mer effektiv. Pasienten er fortsatt for lite involvert i dette. MOA Profgroep Healthcare er forpliktet til å involvere pasienter i innovasjoner fra første stund. Vi må med andre ord gå fra å utvikle innovasjoner for pasienten til utvikling med pasienten.
«Omsorg skal føre til verdifull forbedring i pasientens liv. Hvis omsorg ikke fører til dette, mister omsorg sin verdi.»
MOA Profgroep Healthcare ser en positiv utvikling. Det rettes stadig mer oppmerksomhet mot pasienterfaringsforskning. Opprinnelig ble innsamlingen av pasienterfaringer håndhevet av tilsynet og helseforsikringsselskapene som et ansvar for å gi god omsorg. Vi er nå i en fase hvor pasientenes erfaringer blir lyttet mer til, men disse er fortsatt ganske kvantitativt målt. Hovedmålet er fortsatt ansvarlighet for kvaliteten på omsorgen, o.a. for helseforsikringsselskaper. Vi beveger oss sakte mot en situasjon der pasientenes erfaringer virkelig vil bli brukt til å forbedre omsorgen. Denne snuoperasjonen krever endringer i dagens forskningsmetoder. Teknikker der den utelukkende kvantitative tilnærmingen blir forlatt og erstattet av metoder som er mer fokusert på kvalitativ, åpne forskningsformer, hvor pasientene virkelig får komme til orde og vi får innsikt i pasientens oppfatning av verden. Utfordringen her er å analysere det store antallet pasienthistorier.
«Jeg gjorde en pasientorientert studie selv i 27 sykehus med slike 2600 historier. Et viktig funn var at måten pasientene behandles på er svært viktig for dem. Da snakker vi om å tilpasse språkbruken til kunnskapsnivået til pasienten, men også om en respektfull tilnærming som tar hensyn til de spesielle omstendighetene pasienten befinner seg i. Ikke bare fra helsepersonell, men også fra støttepersonell, for eksempel en resepsjonist i skranken.»
For liten effekt av innovasjon og bruk av innsikt og data i helsevesenet
Det er et stort behov for helseinnovasjoner på grunn av økende kompleksitet på grunn av personalmangel og etterspørsel etter bedre løsninger for for eksempel hjemmesykepleie og fjernmedisinsk omsorg.. Likevel lander ikke helseinnovasjoner godt, og det er ofte ikke mulig å implementere dem riktig. Dette skyldes blant annet den inerte kulturen innen helseinstitusjoner, som er sterkt prosessorientert. Og vanligvis manglende eller lange ventetider for innovasjoner som skal finansieres av helseforsikringsselskapene.
MOA ser det der (te) liten effekt av data og forskning på forbedring av sykehusene. Og tror det fortsatt er mye å forbedre her. Det gjøres en slående sammenligning mellom selskaper som alle investerer mye i forskning, en forskningsavdeling med dedikerte forskere, og å kunne betjene kunden bedre ved hjelp av dataanalyse. Som for eksempel nettbutikker som bruker data for å få produkter til kunden så raskt og enkelt som mulig. Sykehusene bruker fortsatt minimalt med forskning og data for å forbedre kundeopplevelsen.
"Noen ganger må folk vente opptil to måneder på en MR. Jeg er sikker på om du håndterer data godt, du kunne ha laget en plan og tilpasset yrket deretter. Å vente to måneder på en sofa er utenkelig i disse dager, men 2 Det er akseptert å vente måneder på en MR.
Mangel på finansiering og kortsiktig visjon hindrer innovasjon
Tre faktorer trekkes frem som årsaken til den langsomme implementeringen av innovasjoner i helsevesenet. For det første trengs finansieringsstrømmer. Noen må betale for innovasjonen. Helseforsikringsselskapet ønsker ofte å se en påviselig effekt først og operatøren, sykehusene, har ofte ikke penger til å implementere innovasjoner. Sykehusene ser ofte heller ikke det direkte utbyttet av en innovasjon. Jo flere transaksjoner som utføres, jo større blir inntektene. En innovasjon som gjør omsorgen mer effektiv eller av bedre kvalitet for pasienten, er ikke synlig i lommeboken til et sykehus. Noen ganger fører det til og med til mindre inntekt, fordi pasienter må komme tilbake sjeldnere eller allerede har blitt hjulpet med én prosedyre i stedet for flere.
Den nåværende kulturen i helsevesenet og sykehusene er nevnt som en annen årsak. Det er mye ad hoc-arbeid og noen ganger mangler det en langsiktig visjon. For å utvikle en langsiktig visjon er det nødvendig å ha et blikk på utviklingen og fremtiden. Denne innsikten kan fås fra forskning.
«Det starter med en god trendanalyse og utvikling av en visjon. I tillegg må du ha ledelsen med deg. For en vellykket implementering av innovasjon og endring er det viktig at ledelsen involveres tidlig i prosessen. Ledelsen må skape forutsetninger for forskere, behandlere og pasienter kan fungere godt. Hvis de ikke forstår viktigheten av endring i forskning og innovasjon, da vil ingenting endre seg.”
MOA bevisstgjør helsevesenet viktigheten av forskning og støtter og fører tilsyn med implementeringen
MOA ser det som en av sine oppgaver å bevisstgjøre samfunnet om viktigheten av forskning. Bevissthet om behovet for å få innsikt i hvor helsevesenet utvikler seg og hvor det er muligheter for forbedringer.
«Vårt mål er å gjøre helsevesenet kjent med forskning, oppmuntre og støtte dette."
AVG nevnes som et eksempel. MOA hjelper sykehus med hva som er og ikke er tillatt ifølge AVG når det gjelder innhenting av pasienterfaringer.
Den tomme plassen ved bordet er et vanlig mønster innen forskning og innovasjon
I utviklingen av innovasjoner og forskning,, som nevnt tidligere, pasienten for lite involvert. Mange løsninger er utviklet for pasienten i stedet for sammen med eller fra pasienten. Ideelt sett bør pasientene snakkes med først og deretter med utøverne.
