Intensjonen

Hotline til hjem var et telekomprosjekt initiert av en kardiolog på et lite perifert sykehus, med mål om å øke trivselen til innlagte pasienter, ved å styrke og opprettholde viktige sosiale kontakter, ved å bruke en kombinasjon av ny teknologi og støttende kommunikasjonsfrivillige.

Tilnærmingen

Det ble samlet inn sponsormidler til etableringen av Hotline to Home og en stiftelse ble opprettet fra en pakt fra en sykehus-velferdsorganisasjon. Frivillige fra seniordataklubber ble tiltrukket og en nettside og weblogg startet. I 2005 de bærbare datamaskinene og webkameraene ble også ordnet. Prosjektet brukte eksisterende infrastruktur og programmer som Skype, MSN Messenger, wifi, UMTS og satellittkommunikasjon. Sykehusledelse, staf, ansatte og lokalsamfunnet ble informert og overbevist. Telekom var også, markedsførings- og konsulentorganisasjoner henvendte seg. Prosjektet ble videre formidlet gjennom annonsering på lokalradio, TV, flyers og det var til og med en festlig åpning med Herman van Veen. Til slutt var det møte med alle lokale interessenter og foredrag på innovasjonssymposier.

Resultatet

Til tross for alle disse anstrengelsene, så det ut til at de interesserte pasientene ikke forsto hva som lå i det for dem nå. Aksepten for videosamtaler viste seg å være lav, i strid med teoretiske betraktninger. Lite personlig kontakt ble foretrukket fremfor bildebobler. En mulig forklaring er at videoanropskontakter kan være for påtrengende. Dette mens alle eksperter og fagfolk fra alle slags organisasjoner var svært entusiastiske. Stiftelsen Hotline til hjem er derfor inne 2010 offisielt kansellert. De støttende frivillige hadde tårer i øynene, de trøstet seg med noen fantastiske opplevelser av gjenopprettet kontakt

Leksjonene

Til syvende og sist faller også teknologiske løsninger og står med aksept hos de endelige mottakerne. Derfor er entusiasmen til eksperter og visjonære ingen garanti for suksessen til en ny teknologisk løsning innen kommunikasjon. Det må først forskes ordentlig på de tiltenkte brukernes ønsker og muligheter. Dette prosjektet viste også at sykepleiere ikke så lett godtar en ny type kommunikasjonsfrivillige. Folk kan utvikle seg saktere enn tekniske evner, og denne erfaringen har gjort meg skeptisk til nye løsninger innen e-helse og telemedisin.

FORLAT KOMMENTARER