feilen

Hvem ønsker å starte en randomisert kontrollert studie av effekten av komplekse livsstilsintervensjoner, må gjøre mye forarbeid. Selv om oppsettet virker relativt enkelt. Spørsmålet er om et slikt klassisk forskningsdesign virkelig egner seg for evaluering av livsstilsintervensjoner. AMC-forsker Eva Laan trekker denne konklusjonen etter at hun gjennomførte en studie blant ansatte. En studie som ikke nådde det tiltenkte antall deltakere og derfor ikke oppfylte de opprinnelige målene. Disse gikk ut på å måle effekten av en helsefremmende intervensjon på livsstilsatferd, seks måneder etter deltagelse i intervensjonen. Inngrepet ble betalt av arbeidsgiverne. De har tross alt interesse for ansatte som er bevisste på livsstilen sin og ønsker å forbedre den.

De ugunstige økonomiske forholdene økte terskelen for at bedrifter kunne bruke intervensjonen for sine ansatte, tenker avenue. I tillegg viste det seg at for bedriftene var de praktiske faktorene viktigere enn et godt forskningsdesign. Og det var skadelig for effektevalueringen. Men også ansatte viste liten interesse. De hadde ikke fått til det, hatt arbeidsrelaterte problemer eller støtt på tekniske hindringer, kan liksom ikke logge inn.

Leksjonene

Laan legger også hånden i egen barm og ser at en så stor studie trenger en grundig forundersøkelse. For eksempel en mulighetsstudie i en liten forskerpopulasjon. Dessuten vil en trinnvis utvikling og evaluering av en intervensjon øke sjansen for en vellykket studie av en så stor størrelse.

FORLAT KOMMENTARER