Intensjon: Utvikle en Corona-app gjennom en trykkokertilnærming og markedskonsultasjon
Helse-, velferds- og idrettsdepartementet tenkte gjennom en trykkoker-tilnærming (enten med damp og kokende vann), å komme frem til den første utviklingen av en app gjennom en markedskonsultasjon som kan kartlegge spredningen av COVID-19 og advare folk når de har vært i nærheten av en smittet person. På grunn av et raskt utvalg av kandidater ønsket de å jobbe med et begrenset antall (7) partene foretar videreutvikling for å kunne velge ut de mest lovende.
Resultatet: Ingen av appene viste seg å passe
På den ene siden fordi appene i seg selv viste mangler, spesielt innen personvern, på den andre siden, fordi det heller ikke var klart hva suksesskriteriene var. Hva skal appen egentlig gjøre og hva ikke? Og hvilke krav mht. sikkerhet og personvern måtte oppfylles?
Så kom den forventede kritikken: hvordan kom utvelgelsen av kandidatene til?? Hvorfor ikke se mer til utlandet (hvor selv i Singapore er bruken begrenset)? Hvordan kommer man til kort med et viktig tema som personvern??
Analysere: Det er slett ikke overraskende at det ikke har kommet noen fungerende app
Absolutt på så kort tid er det ikke overraskende at de ikke en gang har kommet til et passende design. Det kunne aldri vært meningen. Det har imidlertid blitt klart på svært kort tid hvor de største utfordringene ligger og det er samlet inn mange innspill mht.. hvilke kriterier som vil spille inn. Både når det gjelder funksjonalitet og sikkerhet/personvern. I hastverket har kommunikasjonen vært mindre forsiktig og det er vekket feil forventninger blant partiene og innbyggerne. For eksempel prosjektleder og CIO for VWS (Ron Roosendaal) angrepet her og der og anklaget for å undergrave retten til privatliv. I en personlig blogg har han på overbevisende måte vist at denne anklagen er helt uberettiget, men vi vet hvor fort bildebehandling kan gå.
Konklusjon: Appathonet er Brilliant Failed
Med appathonet planla de definitivt noe verdifullt: En app som hjelper til med å bekjempe COVID-19 og en ny tilnærming, basert på crowdsourcing. I tillegg har mange jobbet hardt for å oppnå et best mulig resultat. Vi kan ikke annet enn å rose dette. Den (skadelig)risikoen var stor, men var absolutt i forhold til målet man prøvde å oppnå. Kun kommunisert frist (28 april) kan ha vært veldig optimistisk. Denne genuint innovative tilnærmingen mislyktes blant annet på grunn av dette tidspresset og begrensede forberedelsene. Imidlertid kan vi faktisk snakke om en strålende fiasko, da det er verdifulle læringsutbytte.
Institutt for strålende feil tilbyr gjerne å kartlegge læringsutbytte ved å bruke metoden til Institutt for strålende feil.. Disse læringsresultatene kan godt bety den største fortjenesten av dette prosjektet!
Vi håper inderlig at alle har lyst til å se dette og fortsetter å tenke positivt for å bruke mulighetene til digitale verktøy. Hver liten bit hjelper!
